Language English

En stille reformbølge

De siste 20 årene har det vært gjennomført en rekke endringer og reformer i offentlige sektor i Norge. 60-70 forvaltningsorganer er blitt fristilte. (Televerket har blitt det børsnoterte Telenor AS, Statens bygge- og eiendomsdirektorat har blitt til et statlig aksjeselskap Entra AS, Luftfartsverket ble til Avinor AS, sykehusene som stort sett var fylkeskommunale institusjoner har blitt statlige foretak.

I tråd med dette er også styringen av mange offentlige virksomheter endret. De fristilte virksomhetene styres gjennom etablering av rammebetingelser, kontrakter og tilsyn. I løpet av de siste ti årene er en rekke nye tilsyn etablert for å påse at fristilte virksomheter følger lover og regler.

Mange kommuner organiserer seg etter en tonivåmodell der den enkelte virksomhet (for eksempel barnehage eller sykehjem) blir egne resultatenheter, får stor formell frihet og underlegges rådmannen. På denne måte drives de mer som linje med private virksomheter og blir en tjenesteproduserende leverandør på lik linje med private. På denne måten tilrettelegges også for konkurranseutsetting av de offentlige tjenestene.

Det har blitt innført nye prinsipp for fordeling av offentlige ressurser, der ulike former for stykkprising legger til rette for markedstenkning og bruk av private aktører. Dette gjelder særlig innen sykehussektoren og innenfor høyere utdanning. Også i omsorgssektoren utarbeides varianter av ”pengene følger brukeren”. Noen vil gå så langt som å si at kommunene i en nyliberal modell reduseres til å bli profesjonelle bestillerenheter, som skal bidra til å utvikle markeder og konkurranseforhold, og som skal utstyre innbyggerne med sjekker til å dekke minimumskostnader til det som har vært velferdsstatens kjerneoppgaver - utdanning, omsorg og helse.

Det har også blitt foreslått og dels gjennomført viktige endringer i arbeidsmarkedet (ut- og innleie av arbeidskraft, endringer i regelverket for arbeidstid og overtid, midlertidig ansettelse). Tillitsvalgte opplever daglig at opparbeidede rettigheter er under press.

Reformbølgen har pågått både under borgelige og sosialdemokratiske regjeringer. Den sittende rød-grønne regjeringen legger, etter sterkt påtrykk fra arbeidstakerorganisasjonene, i sin regjeringsplattform sterk vekt på å utvikle fellesskapsløsningene og styrke de offentlige velferdstjenestene.

Pensjonsreform Et av de viktigste politiske spørsmål i Norge for tiden er knyttet til en reform av pensjonssystemet. I 2005 ble de fleste politiske partier enige om hovedprinsippene i et nytt pensjonssystem. Det nye pensjonssystemet har fått det velklingende navnet "Modernisert folketrygd". Navnet til tross, det har det samme formål som ved "moderniseringen" av pensjonssystemene i andre europeiske land i de senere år, det vil si å begrense veksten i utgiftene til alderspensjon.

Den forrige regjeringens (Bondevik, borgelig) forslag til nytt pensjonssystem er anslått å ville redusere utgiftene til alderspensjon i 2030 med 25 milliarder 2005-kroner - dvs. med 14 pst. i forhold til dagens folketrygd. I 2050 kan utgiftene bli 38 milliarder kroner, eller 17 pst. lavere enn anslått uten reform. Det er likevel verdt å merke seg at selv med denne pensjonsreformen vil utgiftene til folketrygdens alderspensjon være mer enn dobbelt så store i 2050 som i dag.

Regjeringen arbeider nå med den mer detaljerte utformingen av pensjonsmodellen og vil fremlegge en stortingsmelding om Folketrygdens alderspensjon til høsten. Den vil blant annet ta for seg opptjeningsmodellen, det vil si hvordan retten til årlig pensjon tjenes opp gjennom livet, og uttak av pensjon, det vil si når og hvor mye pensjon den enkelte pensjonist kan ta ut. Det er forutsatt at reformen skal tre i kraft den 01.01.2010.

Økt yrkesdeltaking og mål om full barnehagedekning

Et sentralt trekk ved arbeidslivet de siste 30-40 år er den økte yrkesdeltakingen fra kvinner. Få land har like stor kvinnelig yrkesdeltakelse som Norge. Samtidig holder fødselshyppigheten seg høy i forhold til de fleste andre europeiske land.

Det hersker en bred enighet blant forskerne om at denne uvanlige kombinasjonen i stor grad skyldes at man har lagt forholdene til rette for kvinnelig yrkesdeltakelse både ved lengden på betalt fødselspermisjon og nå ved mål om full barnehagedekning og ved et tak på barnehageutgiftene. Det antas at målene vil nås i løpet av 2007.

Ny arbeids- og velferdsforvaltning

Det har i lengre tid vært arbeidet med planlegging av en ny arbeids- og velferdsforvaltning - NAV. Arbeidsmarkeds- og trygdeetaten ble 3.juli i år erstattet av Arbeids- og velferdsdirektoratet. Arbeidsledige, syke, uføre og folk som trenger sosialhjelp får heretter ett kontor å forholde seg til - NAV-kontoret. Staten vil altså sammen med kommunene etablere et nytt arbeids- og velferdskontor i hver eneste kommune i hele landet, med mulighet for interkommunale løsninger der det ligger til rette for det.

Dette er den største forvaltningsreformen i norsk historie. Reformen vil berøre 16 000 årsverk i arbeids-, trygde- og sosialforvaltningen som i dag administrerer 265 milliarder kroner i stønadsutbetalinger.

Den nye etaten skal innen 1. januar 2010 ha opprettet nye arbeids- og velferdskontorer. Sosialtjenestene i kommunene beholder sine oppgaver.

Økt satsing i pleie- og omsorgssektoren

Endringene i befolkningens alderssammensetning vil skape behov for en kraftig økning i ressursinnsatsen for å dekke etterspørselen etter viktige velferdstjenester i tiårene fremover, selv uten kvalitetsforbedringer i tilbudet.

Den generelle samfunns- og velstandsutviklingen i samfunnet øker samtidig forventningene til den kommunale tjenesteytingen - og vil ytterligere forsterke behovet for en økning i ressursinnsatsen.

For å møte denne utfordringen har den nye "rød-grønne" regjeringen satt seg som mål at det skal bli 10 000 nye årsverk i pleie- og omsorgstjenesten innen 2009. Denne målsettingen er fulgt opp gjennom en styrking av kommunenes frie inntekter i statsbudsjettet for 2006. Det er dessuten vedtatt at det skal utarbeides en handlingsplan for oppretting av den ubalansen i kommuneøkonomien som fikk utvikle seg under den forrige perioden med borgerlig styre.

I helsesektoren og i pleie- og omsorgssektoren pågår en debatt om bruk av private aktører. Borgelige regjeringer har hatt som mål å øke bruken av private aktører, men den nåværende rød-grønne regjeringen har som mål å styrke det offentlige ansvar innen sentrale velferdsoppgaver som helse, omsorg og utdanning. I denne sammenheng er det interessant å merke seg at det var en sosialdemokratisk regjering som svært raskt gjennomførte en sykehusreform (2001) som tydeliggjorde statens eierskap og ansvar for sykehustjenester til befolkningen, men som også inneholdt klare New Public Management elementer.

Det er tatt i bruk finansieringsordninger som legger til rette for bruk av private tjenesteytere, blant annet innsatsstyrt finansiering for en del sykehusbehandling (1997) Flere kommuner tar i bruk slike ordninger i pleie- og omsorgssektoren. De fleste store kommuner organiserer disse tjenestene etter bestiller-utførerprinsipper.

Kvalitetsindikatorer

Den "rød-grønne" regjeringen vil satse på kvalitetsutvikling i offentlig sektor:

Statlig sektor

Moderniseringsdepartementet skal etablere et system, StatRes, for å utvikle og formidle kunnskap om statlig produksjon, kvalitet, resultater og ressursbruk. StatsRes vil bli tilgjengelig gjennom en elektronisk portal der informasjon om blant annet organisering, ressursbruk og resultater vil være tilgjengelig samlet for hele statlig sektor. Informasjonen skal - så langt det er mulig - være sammenliknbar over tid og mellom sektorer. Informasjonen skal etter planen være tilgjengelig på internett i 2007.

I løpet av stortingsperioden 2005-2009 skal alle statlige etater iverksette regelmessige brukerundersøkelser som skal være offentlig tilgjengelige.

Kommunal sektor

Arbeidet med å etablere gode systemer for å måle kvaliteten på tjenestene i kommunal sektor skjer i dag på flere områder. Det er blant annet påbegynt et arbeid for å utvikle kvalitetsindikatorer med utgangspunkt i nøkkeltall som finnes i KOSTRA, (KOSTRA er det nasjonale informasjonssystemet som gir styringsinformasjon om kommunal virksomhet. Informasjonen om kommunale tjenester og bruk av ressurser på ulike tjenesteområder blir registrert og sammenstilt for å gi relevant informasjon til beslutningstakere både nasjonalt og lokalt).

En arbeidsgruppe bestående av Kommunenes sentralforbund, Statistisk sentralbyrå og Kommunal- og regionaldepartementet har utarbeidet et rammeverk for kvalitetsarbeid. Dette arbeidet ligger til grunn for de 16 KOSTRA-arbeidsgruppene som skal komme med forslag til kvalitetsindikatorer på de forskjellige tjenesteområdene de har ansvaret for. Arbeidsgruppene avslutter sitt arbeid i 2006. Statistisk sentralbyrå tar sikte på å publisere kvalitetsindikatorer for første gang våren 2007.

Det må antas at utarbeidelsen av slike kvalitetsindikatorer i offentlig sektor etter hvert vil få merkbar innflytelse på utformingen av tjenestetilbudene så vel som på styringen av sektoren.

Forvaltningsreformen

I Soria Moria-erklæringen slås det fast at det skal være tre folkevalgte forvaltningsnivåer i Norge, og at det skal etableres et fornyet og styrket regionalt forvaltningsnivå. Forvaltningsreformen ses på som en viktig del av regjeringens fornyingsarbeid i offentlig sektor. Hovedformålet med reformen er å sikre en velfungerende offentlig sektor på tre nivåer. Reformen skal være et reelt svar på utfordringene fylkeskommunen i dag har knyttet til legitimitet, handlekraft og rollen som lokal utviklingsaktør.

Det forutsettes at oppgaver, makt og myndighet overføres til de nye regionene, samtidig som endringer og konsekvenser vurderes for hele forvaltningen. Forvaltningsreformen skal bidra til å realisere følgende mål i følge den politiske ledelse i Kommunal- og regionaldepartementet:

 Forsterke folkestyre og demokrati på lokalt nivå gjennom desentralisering av makt og myndighet og klar ansvarsdeling mellom forvaltningsnivåene.

 Verdiskaping og sysselsetting, basert på lokale og regionale fortrinn og forutsetninger til beste for innbyggere og næringsliv, som sikrer det fremtidige grunnlaget for velferden i samfunnet.

 En mer samordnt og effektiv offentlig forvaltning ved at ulike sektorer ses i sammenheng innefor den enkelte region.

 Effektiv ivaretakelse av nasjonale mål som for eksempel bærekraftig utvikling, likeverdig tjenestetilbud og rettssikkerhet for den enkelte.

Dette er sterke politiske signaler som vil gi betydelig påvirkning på utviklingen av de offentlige tjenestene.

Samferdselsutformingen rundt de store byene

I Oslo og Akershus er nylig en tverrpolitisk gruppe ferdig med planleggingen av den såkalte Oslopakke 3. Dette er en samferdselspakke bestående av nye veiutbygginger, kollektivsatsing og miljøtiltak - hvor de to siste elementene er det helt sentrale. Hele Oslopakke 3 har en økonomisk ramme på 53,4 milliarder kroner og vil bli historiens største investering i samferdsel i Norge. Dette er en enormt viktig satsing som vil komme til å bety en vesentlig velferdsheving for svært mange mennesker i Norges tettest befolkede områder.

I Bergen har man nylig vedtatt å bygge en såkalt bybane.